TVEDESTRAND var min barndoms by. Jeg bodde på en av øyene utenfor, men  Tvedestrand var byen vår. Det er en idyllisk liten by på Sørlandet med trange gater og hvitmalte hus. Bildene her ble tatt for noen år siden, men minnene er fra min barndom. 

TVEDESTRAND was my childhood town. I lived on an island outside, but Tvedestrand was our town. It is an idyllic small town in Southern Norway, with its narrow streets and white  houses. The pictures here were taken a few years ago, but the memories are from my childhood.

Hovedgata slynger seg mellom de hvite husene. I min barndom var det to kafe’er vegg i vegg, Arntzen og Skår. Når vi skulle på bytur kom vi med rutebåten Søgne halv ni om morgenen og retur var halv to. Så det ble ofte til et besøk på hver av kafe’ene i løpet av dagen.

The Main Street winds its way between the white houses. In my childhood there were two cafe’s side by side, Arntzen and Skår.  When we went to town we arrived with the steamer Søgne half past eight in the morning and return was half past one. So it was often time for a visit to each of the two cafe’s during the day

Strykejernet blir det sagt er Norges smaleste hus. Det er et hus med form, ja, som et strykejern, smalt i den ene enden. Og det har direkte inngang fra bakkenivå til tre etasjer fra Kirkekleiva.

The building Strykejernet – the Iron- is said to be Norway's narrowest house. It is a house with a form, yes, as an iron, narrow at one end. And it has direct access from ground level to three floors from the street Kirkekleiva. 

Men det er ikke bare hvite hus – Bonzo var kanskje ikke det vakreste huset i byen, men du verden hvor mye godt den inneholdt! Der var det kiosk med mange fristelser for et barn.  Navnet og logoen er beholdt, men her ser det ut til å ha blitt keramikkutsalg. 

But there is not only white houses - Bonzo was perhaps not the most beautiful house in town, but inside there was all kind of wonderful  candies! There were many temptations for a child.  Name and logo are retained, but now it seems to have been a pottery shop.

Disse bildene var fra øvre bydel. På vei ned mot bryggene ligger dette idylliske huset, og legg merke til den fine smijernskatten. Jeg kunne aldri gå forbi den uten å klappe den. Hmm…. Det kunne jeg visst ikke nå heller :)

These pictures were from the upper district. On the way down to the pier we pass this beautiful house, and notice the beautiful iron cat. I could never pass it without stroke the cat. Hmm .... It looks like I couldn’t now either :)

Videre kunne en gå snarveien ned trappene, mente det het Møllebakken, men ser på kartet at det heter  Kvernhusbakken, vel nesten det samme…..

Then we could go a shortcut, down the stairs at Kvernhusbakken.

Eller en kunne gå videre ned Hulgata.

Or one could go further down the street Hulgata.

  

På høyre side av bildet her er det en grønnmalt  kjelleretasje hvor en kan skimte to små vinduer ut mot gata, og en dør. Der var den fineste butikken i byen – Kjellerbutikken! Det var en lekebutikk, og selv om den var liten var det en eventyrverden. Jeg lå på kne utenfor  på gata og titta i vinduene. For vi gikk jo ikke i lekebutikken hver gang vi var i byen, det måtte jo være for at vi skulle kjøpe noe. Det var forresten en leketøysavdeling i glassmagasinet også. On the right side of the picture there is a green-painted basement where one can almost see two small windows facing the street, and a door. There was the best shop in town – the Cellar shop! It was a toy store, and although it was small it was a fairytale world. I knelt outside in the street and looked in the windows. For we did not go in the toy store every time we were in town,  only  when we should buy something.

Nederst kommer vi til baker Broms. Ser at den fremdeles har det gamle navnet. Der husker jeg at det var veldig gamle og skjeve gulv. Og i bygningen til venstre kan jeg huske det var skomaker.

At the bottom of the street we came to the baker Broms. I see that it still has the old name. There, I remember it was very old and crooked floors. And in the building to the left, I remember there was a shoemaker.

Det gamle Rådhuset ligger på brygga, tror det brukes til kulturarrangement. 

The old town hall is located on the pier, I think it is used for cultural events.

Jeg fant ut at jeg hadde lite bilder fra selve bryggeområdet. Der hvor det nå er bygget trebrygge utenfor, brukte vi å legge til båten vår når vi var på bytur om sommeren.

I found out that I had few pictures from the pier area. Where there is now built a wood pier outside, we used to put our boat when we were in town in the summer.

Jeg har lånt et bilde fra Tvedestrand info som viser byen sett fra sjøen. I have borrowed a picture from Tvedestrand info that shows the city as seen from the sea.

Mye er forandret siden min barndom på 60 tallet, selv om de fleste bygningene står som før. Nå er Tvedestrand blitt Bokbyen ved Skagerak og i mange av de gamle butikklokalene er det nå bokantikvariater.

 Much has changed since my childhood in the 60's, even though most of the buildings are as before. Now Tvedestrand has been The Book Town by Skagerrak and in many of the old stores there are now second hand bookshops.

 PS. Jeg oppdaget etterpå at en del av bildene er tatt av eldste sønn, Torbjørn Mathisen, så æres den som æres bør.
 PS. I found out that some of the pictures are taken by oldest son, Torbjørn Mathisen, so I will give credit to him for them.

Flere kreative innlegg på T finner du her.