Farvel til Bastvika / Good bye to Bastvika

Jeg har vært så utrolig heldig å få vokse opp på dette vakre stedet på en øy på Sørlandet. Der hadde jeg gode barneår sammen med mamma, pappa og to storebrødre. Også våre barn fikk dette stedet som sitt barndomsparadis med besøk hos bestemor og bestefar.  Etter at begge foreldrene våre var døde for 20 år siden har det likevel vært i familiens eie som feriested. Jeg solgte min del til brødrene mine for 12 år siden, men vi har jo hatt mulighet til å ta noen turer dit likevel.  Men tidene forandrer seg og endringer skjer så nå er tiden kommet til at huset skal legges ut for salg til våren. Derfor var jeg nå på avskjedstur til mitt kjære Bastvika. Det var en vemodig , men fin tur.
I have been so incredibly lucky to grow up in this beautiful place on an island in the south of Norway. There I had a great childhood with my mom, dad and two big brothers. Even our kids got this place as their childhood paradise when visiting grandma and grandpa. After both our parents were dead 20 years ago, the house have still been in the family as a summer holiday house. I sold my part of it to my brothers 12 years ago, but we have been able to visit sometimes. But times change, and now the time has come to  put up the house for sale. Therefore I now went to say farewell to my dear Bastvika. 

Veien til Bastvika ønsket oss velkommen med vakre høstfarger. Nå var det gult der, men om våren var det helt blått av blåveis  i skråningen langs veien, ned mot vannet.  Det var ikke få buketter som ble plukket der hver vår.
The road to Bastvika welcomed us with beautiful fall colors. Now it was yellow, in spring it used to be quite blue with blue anemones in the slope along the road down to the water. It was not few  bouquets which was picked there each spring.

Det ble mange vandringer med kamera rundt på gjengrodde stier der jeg lekte som barn og minnene strømmet på. Vi hadde det fritt og fint, og rikt på muligheter til utfoldelse. Vi lekte mye i heia bak huset. Og når vi skulle på toppen av Basteberg klatra vi lekende lett rett opp heia. Men... nei, jeg har visst blitt for gammel ....men hadde jeg vært barbeint og det var sommer, så kanskje ? :)
I had many  walks with the camera around on the old paths where I played as a child, and the memories flowed on.  We had a free  life and rich in opportunities for exploration. We played a lot in the hills behind the house. And when we were to go on the top of Basteberg, we  climbed with ease straight up the hills. But ... no, I've become too old.... but if it had been summer and I had bee barefoot , so maybe? :) 

Jeg måtte gå stien nå. I had to use the trail  now.

På toppen av Basteberg vardet vakre og fargerike ospetrær. On the top of Basteberg there was colorful and beautiful aspen.

Og utsikt over sjøen. Som ungdom  satt jeg ofte der og drømte om framtiden.  And sea views. As young I often sat there dreaming about my future.

Like ovenfor huset vårt bak en stor stein var lekehytta mi. Kanskje ikke så lett å se? :) Just above our house behind a large rock was my playing cottage. Maybe not so easy to see? :)




Dette var stua med steinbord innerst i hjørnet og en stein som var stol. Det er visst lenge siden noen har feiet og ryddet her!
This was the living room with a stone table in the far corner, and a stone was chair. It looks like it is a long time since  some have swept and cleaned here!

Dette var kjøkkenet.  Det ser faktisk ut til at det har blitt lagt inn vann i den senere tid! Det var ikke der den gangen. This was the kitchen.  It actually looks like it has been added water by a hose lately! It was not there then. 








Oppå steinen her var soverommet! On the top of this rock was the bedroom!

På Bekksanden var den lille badestranda vår. Her er den dekket av høyvann. Om sommeren var vi jo mer i vannet enn på land. On Bekksanden was our little beach. Here it is covered by high tide. In summer we were more in the water than on land. 

 Da vi hadde lært å mestre svømmekunsten flyttet badingen seg til Skjæret, hvor vi kunne både hoppe og stupe. When we had learned to master the art of swimming, we moved to Skjæret where we could both jump and dive. 

Om vinteren hadde vi flott akebakke hvor vi aka når det var snø. Eller som det het på Sandøya - vi rant på fua! Og det var ikke akebrett den gangen, nei vi rant på gamle regnfrakker, det gikk så det suste.
In winter we had  a wonderful sledging hill,   we ran on old raincoats, it was just great!





Alt dette var like i nærheten av huset, og enda er det mye som ikke er nevnt. Jeg vil fortelle mer senere.
All this was just close to the house, and there is much more to tell. I will tell more later.