Den er strikket etter Andrea Mowry's mønster So Faded. Garnet er håndfarget tynt merino sokkegarn fra Garnfeene. Garnfeene holder til i Kvelle ved Larvik. I nærheten der ligger en stor rullesteinsstrand som heter Mølen. Håndfarget garn får ofte fine navn, og dette er kalt Havskum på Mølen. I mitt barndomsrike på Sørlandet var det en rullesteinsøy som het Målen, navnene har samme opprinnelse fra gammelnorsk. Så jeg vil kalle den for min Havskum på Målen -genser! :)
It is knitted from Andrea Mowry's pattern So Faded. The yarn is hand-dyed thin merino sock yarn from Garnfeene. Garnfeene is located in Kvelle near Larvik. Nearby there is a large pebble beach called Mølen. Hand-dyed yarn often gets nice names, and this one is called "Sea foam on Mølen". In my childhood world in Sørlandet there was a pebble island called Målen, the names have the same origin from Old Norse. So I will call it my "Sea foam on Målen" sweater! :)
Jeg synes fargene i garnet er så vakre. I think the colors in the yarn are so beautiful.
Målen lå langt ute i havet fra Sandøya. Det var noe helt spesielt med denne øya som bare besto av rullesteiner, ikke noe fast fjell. Nesten litt mystisk å besøke. Det måtte være helt stille for vind og bølger hvis vi skulle kunne komme inntil og gå i land. Det var veldig spennende å gå rundt på alle rullesteinene, og mange vakre steiner ble med hjem. I dag er sikkert steinene vernet og forbudt å plukke, men dette var på 60 tallet. Det var ikke så mange regler den gangen. Bevegelser fra vind og stormer gjør at steinene flytter på seg og øya stadig forandrer form . Det ble sagt at den hadde mer enn 20 skipsforlis på samvittigheten.
Målen was a far distance out to sea from Sandøya. There was something very special about this island that only consisted of pebbles, no solid rock. Almost a bit mysterious to visit. It had to be completely quiet for wind and waves if we were to be able to get close and go ashore. It was very exciting to walk around on all the pebbles, and many beautiful stones were taken home. Today the stones are probably protected and it is forbidden to pick them, but this was in the 60s. There were not so many rules at that time. Movements from wind and storms cause the stones to move and the island changes shape. It was said that it had more than 20 shipwrecks on its conscience.
På dette bildet var det uvanlig mange mennesker der samtidig. Kanskje det var en ekstra fin sommersøndag for å besøke Målen. In this photo, there were unusually many people there at the same time. Perhaps it was an especially nice summer Sunday day to visit Målen.
Jeg nevnte skipsforlis. Frakteskuta Brim forliste på Målen 14. desember 1966 i stiv kuling, snøfokk og vinterkulde. Den var på vei fra Sarpsborg til Bergen lastet med Leca. Hele mannskapet ble reddet, og det ble gjort flere mislykkede forsøk på å berge skipet. Det ble stående og overlatt til naturens krefter, og brakk etter hvert i to. 2. juledag det året var det vakkert vær, med blikkstille hav. Da dro vi på tur med sjekta for å se på det grunnstøtte skipet. Broren min hadde brukket ankelen og hoppet rundt på krykker, så faren min syntes han kunne trenge en opplevelse. Det var spennende å komme så nær på et skipsforlis og å være der på vinteren, normalt var dette bare en sommertur! Selv om vi hadde havet som nærmeste nabo, og bodde på en øy hvor de fleste var sjøfolk, var det ikke dagligdags å se et ekte skipsvrak.
I mentioned shipwrecks. The freighter Brim wrecked on Målen on December 14, 1966 in a stiff gale, snowdrifts and winter cold. It was on its way from Sarpsborg to Bergen loaded with Leca. The entire crew was rescued, and several unsuccessful attempts were made to salvage the ship. It was left standing and left to the forces of nature, and eventually broke in two. On 2. Christmas Day that year, the weather was beautiful, with perfectly calm seas. Then we went on a trip with our boat to look at the wrecked ship. My brother had broken his ankle and was hopping around on crutches, so my father thought he might need an experience. It was exciting to get so close to a shipwreck and to be there in the winter, normally this was just a summer trip! Even though we had the sea as our closest neighbor, and lived on an island where most people were sailors, it was not everyday to see a real shipwreck.
An island that consists of just pebbles. That is so unusual.
SvarSlettWe also had unexpected snow this week but it quickly melted.
Your latest project is so pretty. Something beautiful to wear when it's cold💗
The island reminds me of The Summer Book by Tove Jansson. I chose it for our book club to read in the middle of this winter! It is now a film.
SvarSlettA whole sweater in sock yarn! So much knitting, but so beautiful.
Oi genseren ble kjæmpe fin den, kledde deg veldig. Fin farge mot vår og lyse kvelder. Historien om rullestein og båtturer er som fra min barndom. På hjemstedet mitt har vi noen rullesteinstrender og ei av dem eier vi. Men den er under en høy skrent så den får være i fred. Jeg har hentet noen få steiner derfra, men det er ikke for gamle damer he he. Vi som nesten vokste opp i fjærsteinene, har et annet forhold til havet tror jeg. Ha en fin kveld Marit.
SvarSlettNydelig genser, og du er veldig fin i den! Denne får du nok mye glede av. Interessant å lese de historiske minnene også. Det meste av snøen er borte her også, men våren er nok et stykke unna her i fjellbygda. Ønsker deg ei ny, fin uke!
SvarSlettKlem fra Ingunn