Endelig noe annet enn sokker å vise fram! Jeg er med i misjonsforeningen Østenringen. Vi samler inn penger til Norsk Misjonsselskap. Hver høst har vi basar, og da er dukke med garderobe en av gevinstene. Nå er jeg igang med å strikke litt tøy til årets dukke. Jeg har strikket en dress med Mariusmønster. Oppskriften har jeg funnet i
Dukkehefte 1207 fra Sandnesgarn. Heftet er utgått fra salg og ligger gratis til nedlasting.
Finally something other than socks to show off! I am a member of the mission group Østenringen. We raise money for the Norwegian Missionary Society. Every autumn we have a lottery, and a doll with wardrobe is one of the prizes. I have started to knit some clothes for this year's doll. I have knitted an outfit with the popular Norwegian Marius pattern. The pattern I have found in Dukkehefte 1207 from Sandnesgarn. The booklet is not on sale anymore and is free to download.
Jeg har strikket settet med Sisu garn fra Sandnesgarn. Genseren er strikket med pinner nr 3, den ble litt stor, men da er den lettere å kle på for små fingre. Lua og buksa er strikket med pinner 2,5. Sokkene er en rest av Silja garn.
I have knitted the outfit of Sisu yarn from Sandnesgarn. The sweater is knitted with needles 3, it became a little big, but then it is easier to dress for small hands. The hat and pants are knitted with needles 2.5. The socks are of Silja yarn.
TUR SPJÆRØY
Og så var det en ny tur med DNT. Turen var på Hvaler, Kulturleden på Spjærøy. Vi var 49 stykker som gikk denne 10 km lange turen. Vi startet ved Spjærøykirke. Den ble bygget 1889 til 1891 av granitt fra de lokale steinhuggeriene like ved kirken.
And then, a new trip with DNT. The trip was at Hvaler, Cultural trail on Spjærøy. We were 49 people who walked this 10 km long trip. We started at Spjærøy church. It was built from 1889 to 1891 by granite from the local stone.
Fra 1895 til 1980 var det stor steinindustri i drift i området. Det lå spor etter det langs stien vi gikk.
From 1895 to 1980, the large stone industry was operating in the area. There were traces of it along the path.
Under 1. verdenskrig ble det mangel på brensel, og det offentlige startet opp med torvutvinning til brensel. Deler av den gamle maskinen som ble brukt for å lage torvbriketter står der fremdeles som et minnesmerke.
During World War I there was a shortage of fuel, and it was started with peat extraction for fuel. Parts of the old machine used to make peat briquettes are still standing there as a memorial.
Videre på veien gikk vi forbi Sand hvor et gammelt skipsvrak lå. Det var veldig spennende å høre historien dette vraket hadde å fortelle. Dette skipet ble bygget i USA i 1858, og ble først brukt til å transportere kinesiske jernbanearbeidere til California. Det ble kalt et slave skip, de fikk så dårlig behandling at en av tre kinesere døde under transporten. For ikke lenge siden leste jeg boken "Jenta som skrev med silke" av Kelli Estes. Historien i boken handlet om nettopp om dette kapitlet i amerikansk historie. Og nå så jeg en direkte kobling til denne historien! Så interessant og spennende!
Den neste delen av skipets liv var at det ble solgt til Norge i 1866. Da fikk det navnet Christiania, og ble tatt i bruk til å frakte utvandrere til Amerika. I 1866 seilte det ut på den første turen med 319 emigranter og 18 mannskap til Amerika. Senere ble det brukt i kysthandel. I 1894 frøs det inne i isen og ble skadet av is i Arkhangles i Russland. Som følge av de skadene ble det redusert og nedrigget til å brukes som lekter fra 1898. Etter 2. verdenskrig endte det opp på dette stedet. Ikke mye igjen, men tenk på alle de skjebnene og historiene som skipet kunne fortelle om det kunne snakke!
Further on the road, by Sand, we passed an old shipwreck. It was very exciting to hear the story this wreck had to tell. Built in the US in 1858, this ship was first used to transport Chinese railway workers to California. It was called a slave ship, they were treated so badly that one of three Chinese people died during transport. Not long ago I read the book "The girl who wrote with silk" by Kelli Estes. The story in the book was about this chapter in American history. And now I saw a direct link to this story! So interesting and exciting!
The next part of the ship's life was that it was sold to Norway in 1866. Then it was named Christiania, and was used to transport emigrants to America. In 1866 it sailed out on the first trip with 319 emigrants and 18 crews to America. Later it was used in coastal trade. In 1894 it froze in the ice and was damaged in Arkhangles in Russia. As a result of these injuries, it was reduced to be used as a barge from 1898. After the Second World War, the ship ended in this place. Not much left, but think of all the fates and stories the ship could tell if it could speak!
Det var flere gamle skipsvrak på veien. Vi hadde matpausen ved Sydengen. Der lå Falcon. Et skip fra rundt 1850 som endte med å bli brukt som brygge.
There were more old shipwrecks on our way. We had our break at Sydengen. There was Falcon. Falcon was a ship from around 1850 that ended up being used as a pier.
Restene av det gamle skipet sees ved siden av dagens bryggeanlegg.
The remains of the old ship are seen next to the current pier
Turen gikk gjennom variert natur! Gjennom skog, på bart fjell, vakre sletter. Og tilslutt ved Tredalen Speiderhytte, med en vakker leirplass.
The hike went through varied nature! Through woods, on rocks, beautiful spots. And finally at Tredalen Speiderhytte, with a beautiful camp area.
Design: Claire Ellen
